|
| tirsdag 22. september 2009 av Knut Gudergod Osland | | 2316 treff |  |
| | Kristen eller religiøs?  Mange tror de er kristne fordi de har kristne meninger og gjør kristne aktiviteter. Men har de opplevd frelsens under?
Camilla Aasen trodde hun visste hva det ville si å være kristen, inntil hun møtte noen som hadde Den hellige ånd på innsida. Først da forsto hun at hun hadde forholdt seg til religion og ikke til den levende Jesus. Jesus kom nemlig ikke for å gi oss religion, men for å gi oss sin energi. «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod» sa han (1).
Skallet eller frukten?
Jeg kjenner mange som har blitt en del av et kristent miljø uten å oppleve Mirakelet. De lærte seg de kristne kodene og tilpassa seg menighetskulturen, men fikk aldri det overnaturlige livet på innsida. Om man sier de rette orda, synger de rette sangene, ber de rette bønnene og gjør de rette bevegelsene, betyr ikke at man har fått tak i rette innholdet. At noen har et tomt bananskall, betyr ikke at de har spist bananen.
Fikk du Den hellige ånd? Apostelen Paulus, som levde for et par tusen år siden, møtte en gang tolv menn som ble kalt «disipler». Han merka tydeligvis at de mangla noe vesentlig, for han spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til troen?» Det er fortsatt et veldig godt spørsmål å stille folk som kaller seg kristne. Da de tolv mennene fikk høre om Den hellige ånd, forsto de at de var religiøse, men ikke kristne. Da snudde de på flekken, og lot seg døpe til Jesus, selv om de allerede hadde vært gjennom et dåpsritual. «Da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.» (2) Endelig var Jesus installert på innsida, og det virkelige livet kunne begynne. Bedre seint enn aldri!
Marie Monsen
Misjonæren fra Bergen som utretta store ting i Kina, Marie Monsen, hadde en spesiell evne til å hjelpe folk å finne ut om de virkelig var frelst eller bare religiøse. Når hun snakka, oppdaga mange at de hadde skallet, men ikke frukten. Hun fikk hjelpe mange til å ta imot frelsens under, inkludert prester, pastorer og biskoper som hadde trodd de var kristne. Å spørre folk om hvordan de ble kristne, er en veldig god måte å finne ut hva som virkelig har skjedd med dem. Når folk forteller at de har vært kristne hele livet, bør den første varsellampa begynne å lyse.
Gud bryr seg ikke om ritualer Noen tror de er kristne fordi de har gått gjennom et ritual, men Bibelen viser at Gud ikke forholder seg til ritualer. Gud er ikke en automat. At du har putta 20 kroner på brusautomaten, betyr ikke at brusen kom ut. Du må sjekke at du har fått det du bestilte. At en eller annen kristenleder har erklært deg kristen, betyr ikke at du er kristen, uansett hvor mange ganger du har bedt synderens bønn og bekjent at Jesus er herre. Den eneste som kan erklære deg kristen, er Jesus, og han gir oss sin Ånd som bekreftelse på at vi er kobla på det evige livet. Har vi Den hellige ånd, vet vi det, for Han både snakker og rører på seg. «Og husk at hvis noen ikke har Kristi Ånd boende i seg, da er han ingen kristen i det hele tatt» slår Bibelen fast (3).
Guds DNA Kjeledyr som vokser opp blant mennesker, kan lære å gjør de utroligste ting, men de blir aldri mennesker. Hvorfor? De har feil DNA. For å være en kristen, må du ha Guds DNA. Det får du først når du opplever det Jesus kalte å bli født på ny. «Når man blir en kristen, blir man et helt nytt menneske innvendig. Man er ikke den samme lenger. Et nytt liv er begynt!» forteller Bibelen (4). Hvis det ikke har skjedd med deg, er det forklaringen på hvorfor du sliter så med å være kristen. Du trenger faktisk å bli ny og få Guds DNA. Har du ikke opplevd det, har du til gode å oppleve verdens største under - FRELSEN!
1 Johannes 10,10 2 Apostlenes Gjerninger 19,6 3 Romerne 8,9 (En Levende Bok) 4 2. Korinterbrev 5,17 (En Levende Bok)
|
| lørdag 3. april 2010 kl. 00:28 | Gud vil ha deg uansett! Astrid |
| | onsdag 10. mars 2010 kl. 12:06 | Hei Gunnar! Beklager sein tilbakemelding! Jeg forstår at dette kan misforståes. Det jeg ønsker å få fram er at det er hjertets overgivelse til Jesus som er avgjørende, ikke orda man sier. Mange har bedt og bekjent, men ikke ment. Derfor har heller ikke Jesus bekrefta ved å gi dem sin Ånd. Det er først når vi har fått Ånden inni oss at vi har fått bekreftelsen på at det virkelig har skjedd noe med oss. Ingen mennesker kan gi en sånn bekreftelse på grunnlag av ord som er sagt og handlinger som er gjort. Gud ser om vi mener alvor. Han lar seg ikke imponere av ord, bønner og ritualer. Det er troa og omvendelsen i hjertet som avgjør om bekjennelsen eller dåpshandlingen utretter noe. Hjertet må være med for at oppskriften skal virke! Knut |
| | lørdag 20. februar 2010 kl. 17:08 | Et bra innlegg du har skrevet her, Knut. Jeg er enig i det meste. Men det var et avsnitt her som jeg stusset litt over, og det var dette:
"At en eller annen kristenleder har erklært deg kristen, betyr ikke at du er kristen, uansett hvor mange ganger du har bedt synderens bønn og bekjent at Jesus er herre. Den eneste som kan erklære deg kristen, er Jesus".
Dette henger nok ikke riktig på greip. For hvis en person har tatt imot Jesus, så er han en kristen. Og de fleste blir vel kristen gjennom å be synderes bønn, for gjennom dette så tar en imot Jesus og får også DHÅ.
Bibelen sier også av vi blir frelst gjennom hjertes tro og munnens bekjennelse (Rom 10,9-10). Derfor høres det litt rart ut når du skriver at en ikke er en kristen uansett hvor mye en bekjenner at Jesus er Herre og har bedt syndernes bønn, så føyer du til at det bare er Jesus som kan erklære deg kristen. Dette er jo motstridene. For ifølge bibelen så blir en nettopp frelst gjennom hjertes tro og munnens bekjennelse, dermed har Jesus erklært denne personen som kristen. Gunnar |
| | torsdag 3. desember 2009 kl. 08:28 | Gud er over alt. Det er han som gir oss troen.
Men "tro", "følelser" og "Guds nærvær" henger ikke alltid sammen i følelseslivet slik vi kunne ønske.
troende |
| | onsdag 2. desember 2009 kl. 13:28 | | Jeg tror på Gud og jeg tror at Jesus er hans sønn. Likevel føler jeg ikke Guds nærvær. Er det Gud som ikke vil ha meg? |
| | lørdag 28. november 2009 kl. 17:53 | "når noen forteller at de har vært kristne hele livet..." veldig bra Knut, der tok du det på kornet!!! Har møtt mange sånne selv Even Halvorsen |
| | mandag 5. oktober 2009 kl. 20:35 | Lars S.: Ja, det er godt med gratis påfyll. Geir Tore T. Hanssen |
| | mandag 5. oktober 2009 kl. 11:53 | Dette blir mer et apropos enn en kommentar til selve artikkelen (som jeg må tygge mer på, kjenner jeg).
Det var i en preken jeg hørte (på podkast) i helgen, hvor mannen snakket om følelsen av å ha fått sine synder tilgitt. Han siterte en klok mann som sa: "Det spiller ingen rolle om jeg alltid kjenner at mine synder er tilgitt, så lenge jeg VET det."
Og presten i vår lokale frikirke prekte over Apg 4,31, hvor disiplene ble fylt av den hellige ånd FOR ANDRE GANG. For hvorfor trengte de å fylles nå? De hadde jo fått ånden på pinsedag. Men presten formulerte det godt, synes jeg: "Vi trenger STADIG å fylles av den hellige ånd, fordi vi lekker."
Vi må søke å fylles i bønn, gjerning, bibellesning, og alle situasjoner hvor vi kan fylles med frelse og tro.
Må Guds kjærlighet og fred fylle dere alle! Lars S. |
| | fredag 2. oktober 2009 kl. 17:14 | Ja, Knut. Enhver som erfarer seg som en synder, men som får nåden til å tro seg som en frigjort synder, vil oppleve og kjenne en dyp takknemlighet og glede over frelsen, og her virker Ånden. Men frelsesvissheten er ikke noe som måles i følelser, men det er en visshet som er der på tross av følelser. Jeg har personlig fått erfare og ”føle” meg kald, selv om jeg burde være varm og glad. Men Gud, min forunderlige frelser sendte en eldre kristen kvinne til meg, og hun sa: ” Det er lov å tro av et kaldt hjerte også”. Hun sa dette uten at jeg hadde snakket om hvordan jeg har det, og jeg tror dette var Guds ledsagelse til meg. Og nettopp dette har jeg benyttet meg av mange gang når jeg kjenner meg kald. Tenk, jeg FÅR LOV å tro med dette kalde hjertet også. Jeg er fri, og trenger ikke å prestere noe, verken varme eller gode følelser. Takk Gode Gud for det!!!
|
| | torsdag 1. oktober 2009 kl. 14:51 | Det er helt riktig: Å være kristen er ikke en følelse. Men når vi er frelst, har vi et indre vitnesbyrd: "Guds Ånd vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn". (Romerne 8,16). I og med at Den hellige ånd er et pant, skjøte, bevis på at vi tilhører Jesus, må det tydeligvis være noe det er meninga at man skal oppleve og kjenne.
Knut |
| | torsdag 1. oktober 2009 kl. 12:56 | Å være frelst er IKKE en følelse, men noe som må erfares. Å være kristen er heller ikke å ta seg sammen, gjøre det rette holde riktig fokus, be mye og lignende. Men det å være kristen er å falle sammen(gi opp alt sitt eget), stole på at Jesus har gjort det rette, han hadde det riktige fokuset for han ba i sin bønn for oss og seg; Herre, skje din vilje. Han er vår talsmann innfor Faderen, og vil mer enn gjerne forsvare oss, så lenge vi tar vår tilflykt til Ham.
Hvis du har begynt med det ytre livet, uten å være omvendt, så vil du etter en stund erfare at du ikke klarer å være kristen, for du ER IKKE en kristen. Du kan ta deg så mye sammen, som du bare klarer, men resultatet er det samme hele tiden; Du kommer til kort med ditt eget. Å, lykkelige den som kommer til kort med sitt eget, for det står; Salig er de fattige i Ånden. Og er man fattig, så vil man søke trøst og næring hos Jesus. Men ofte er det slik at man først forsøker med sitt eget, man ber mer, forsøker å bli mer fokusert på Bibelen, noe som i og for seg er bra, men det frelser deg ikke. For så lenge holdningen er; bare JEG blir bedre, så kommer du til å stange hodet i veggen. Godt er det når man får sørge over sine synder og feil, men for all del; legg dette fram for Jesus og la Han være din feilfrie forsoner.
Kjære deg, mål ikke din kristendom i det du føler og er, men mål den i Jesus. Løft ditt blikk opp, og frem, og se på Ham.
Jeg vil anbefale deg å lytte til taler på forkynn.no, og da spesielt på taler av Curt Westman og Øyvind Samnøy. De forklarer friheten i Kristus på en frigjørende og herlig måte. Dette vil kunne styrke deg i troen på at Jesus er nok for deg og oss alle.
|
| | torsdag 1. oktober 2009 kl. 09:34 | Nei, du skal ikke gi opp, Frode! Du har begynt bra, men du må ikke gi deg før du får tak i det overnaturlige livet. Jesus har så mye bra og spennende for deg! Noen ganger har det skjedd et under - man er blitt født på ny - men det nye livet er som lite frø som må vannes og få næring og pleie for å vokse seg sterkt. Hvis du ikke har blitt født på ny, kan du få hjelp til det. Send meg gjerne en mail ("Kontakt meg"), så skal jeg gi deg noen gode tips. Tusen takk for kommentaren! Knut |
| | onsdag 30. september 2009 kl. 23:46 | Jeg føler det på denne måten som beskrevet her. Jeg valgte å følge Jesus for ca et år siden, og har bedt synderens bønn og bekjent at Jesus er herre mange ganger siden. Men jeg kan likevel ikke si at jeg føler en stor forandring innvendig selv om jeg lever forskjellig nå enn jeg gjorde før. Skal jeg bare gi opp da? Valget er likevel enkelt for meg; Jeg har ikke noe annet å gå til, og jeg tror Jesus er Guds sønn. Frode |
| | lørdag 26. september 2009 kl. 09:10 | Dette er sikkert et veldig viktig tema. Men like viktig er det nok og fokusere på alle dem som har fått det nye livet, men ikke ønsker å leve det. Over hele verden går kristne kulturer i oppløsning fordi kristne mer og mer tar del i en verdslig kultur. Det er antagelig dette som gjør at hvem som helst kan kalle seg kristne. . |
| | fredag 25. september 2009 kl. 10:40 | Prøv deg o hjerte, om troen du haver, om du ved ordet og ånden er født, om du har kjærlighet, hellighets gaver; Ellers er troen forfengelig død. Prøv så om synden i hjertet du hater. Hungrig til nåden, forsaker all synd, Om du oppriktig din neste forlater, søker din neste i Ordet og bønn.
Troen i hjertet kan andre ei kjenne, men kun alene det hjertet som tror. Derfor bør troen i kjærlighet brenne ydmyk og lydig å holde Guds Ord. Hyklere seg og på troen berope, følger dog kjødet og lever så trygt. Troende hungrer og beder om nåde, fattig i ånden og vandrer med frykt.
Kan jeg kun troen i hjertet fornemme, Da er der kjærlighet, glede og fred, Kjennes der ikke den åndelig stemme, Sikker dog sjelen i håpet og vet: Løftet i ordet kan ikke bedrage, hjertets oppriktighet holder seg der, Herren er nådig og mektig i svake, Som kun oppriktig vil have Ham kjær.
Skal vi av troen vår barnerett kjenne, At vi i Kristus er frigjort fra synd, O, da må høyhet og sikkerhet svinne, Opptage korset og våke i bønn. Den som består og til enden vedbliver, Han skal få kronen som Herren har sagt; La oss hverandre oppmuntre, opplive, Å stå i troen og bønnen på vakt.
Korset må følge de troende kristne, Troen må prøves som gullet i ild, Ellers ble lemmene døde og visne. Og fra sitt hoved de snart da for vill. Refselse hører til barnene ekte, riset og korset og åndelig kraft, at de seg inn – og utvortes fornekte Og står ved troen med Kristus i pakt.
|
| | tirsdag 22. september 2009 kl. 22:21 | Der er sant at Gud ikke bryr seg om ritualer, Han bryr seg om deg og meg.Det er også sant at Gud ikke bryr seg om selvrettferdighet og selvhøytidlighet,Han bryr seg om rettferdighet og generøsitet. Gud er bare God! Geir Tore T. Hanssen |
| |