| torsdag 21. januar 2010 kl. 21:01 |
Dette høres spennende ut. Jeg er blant de som ønsker å vandre mer i det profetiske, oppleve det, og trenes i det. Det gjelder vel her som på mange andre områder av livet med Gud at man modnes og vokser i det å gi til andre, fungere i Åndens gaver og nådegavene. Selv har jeg mottatt ord - profetier, hilsener fra Gud, kunnskaps- eller visdomsord opp igjennom årene. Noe stemmer perfekt med Bibelord som har blitt levende for meg. Mye bærer jeg i meg i vent på oppfyllelse. Mye har vært til veldig stor oppmuntring. Noe har sett sin oppfyllelse. Og noe har vært nærmest skivebom. Det samme har jeg opplevd andre veien, bl.a. med hensyn til en håndfull drømmer. Noe har talt veldig til meg. En traff godt i en annen persons situasjon. Og en ga bare et stort spørsmålstegn som respons. Det å se det profetiske i samband med de andre åndelige gavene, og i samband med Skriftens ord, og i samband med hvordan vi som lemmer i Jesu menighet skal hjelpe hverandre på veien, er viktig. Så hermed gis oppfordringen: ta gjerne dette med deg til Bergen ved anledning!
Frode T. |
|
| tirsdag 19. januar 2010 kl. 22:20 |
I perioder hadde Jesus svært mange tilhengere, og flere kunne han skaffet seg. Men han prøvde å unngå det, for veldig mange søkte Ham på sine egne betingelser.
Håper det profetiske kurset hjelper så mange som mulig til å forstå hvordan denne åndelige nådegaven fungerer.
Til å forstå forskjellen på det Gud åpenbarer og det mennesker ønsker "at han skal si".
mr.a |
|
| tirsdag 19. januar 2010 kl. 21:39 |
Jesus er ikke lenger forlatt. Han har en skare av frelste tilhengere. Du er heller ikke forlatt "mr.a". Jeg tror både Knut og de andre som er i sjømannskirken ønsker deg velkommen.
Geir Tore T. Hanssen |
|
| tirsdag 19. januar 2010 kl. 20:20 |
Jeg er ikke negativ, men skremt over ting jeg har sett. Det står mye om slikt i Bibelen.
Jer 14,13-15 Da svarte jeg: Men, Herre Gud, profetene sier jo til dem: «Dere skal ikke få kjenne sverd og ikke rammes av hungersnød, for jeg vil gi dere sann fred og trygghet på dette sted.» Men Herren sa til meg: Disse profetene spår løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe påbud og har ikke talt til dem. Falske syner, gagnløse spådommer og svikefulle påfunn er det de bærer fram for dere. Derfor sier jeg, Herren, om de profetene som spår i mitt navn enda jeg ikke har sendt dem, og som sier at det ikke skal komme sverd og hunger her i landet: Ved sverd og hunger skal de omkomme, disse profetene.
5 Mos 18,20 Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.
mr.a |
|
| tirsdag 19. januar 2010 kl. 18:22 |
Det kan virke som du har et litt negativt utgangspunkt, "mr.a.". De fleste kristne jeg omgås med vil mer enn gjerne høre det Gud vil si, og de tar med glede imot.
Det gjelder å sammenligne seg med de rette folka!
Knut |
|
| tirsdag 19. januar 2010 kl. 16:30 |
Muligens vil man få et realistisk inntrykk av hva Gud kunne tenkes å ville si til folk hvis man leser "brevene til menighetene" i Johannes åpenbaring.
Ofte er det slik at Gud vil fortelle oss akkurat det vi absolutt ikke ønsker å høre. Det er akkurat som med adam og eva da de prøvde hjemme seg for Gud. De visste at de ikke lenger levde helt i tråd med Guds Ord, og ønsket ikke å bli avslørt. Det er ikke uten grunn at "nådegaven til å prøve ånder" er nesten utryddet.
Et problem til alle tider har vært "profeter" styrt av menneskefrykt, sterke sosiale bindinger og et ønske om å være mennesker til lags. For de fleste vet at mange profeter har blitt stående igjen helt aleine. Forlatt av alle, slik som Jesus.
mr.a |
|
| mandag 18. januar 2010 kl. 22:36 |
Bibelen sier at "den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst". Ordet "formaning" blir i flere moderne bibler, ofte oversatt med "oppmuntring", men det blir for snevert i denne sammenhengen.
Knut |
|
| mandag 18. januar 2010 kl. 20:22 |
Å profetere er å samarbeide med velsignelsen i Jesus. Det betyr at det er både nåde og sannhet i profetien. Det går ikke an å bare profetere sannhet eller bare nåde. Når nåde og sannhet kobles sammen i profetien så blir det mildt sagt "oppmuntring" ut av den.
Eks: 4 Mos.22-24 Joh.1.15-18
Geir Tore T. Hanssen |
|
| mandag 18. januar 2010 kl. 08:39 |
Den som vil lære noe om profetier bør lese Bibelen. At det å profetere er ensbetydende med "å oppmuntre" er ikke riktig. Det er nettopp dette ønske omå bestemme hva "gud sier" som er så farlig. Det er så mange prøver å tvinge Gud inn i snevre, sosialt baserte menighetstradisjoner. Det eneste som skjer da er at den kristne troen mister troverdighet for folk flest.
mr.a |
|
| søndag 17. januar 2010 kl. 17:40 |
Å profetere er å videre formidle hva Gud (Pappa)vil si til et eller flere mennesker. Siden Gud er god så ønsker Han å fortelle noe som oppmuntrer til å tro det bilde Han har av oss på grunn av Jesus. Ofte er profetier den beste veiledende hjelp en person kan få.
Geir Tore T. Hanssen |
|
| torsdag 14. januar 2010 kl. 12:56 |
Et profeti-kurs er nok noe som trengs i dag. I mange menigheter profeteres det i vilden sky, men svært mye er bare vanlig "menneskesnakk". Det kan høres åndelig ut, men mange vet innerst inne at det ofte bare er et religiøst show. Spør man folk etter tre uker "hva gud sa", så har antagelig de fleste glemt det. For det første fordi mye virker så formålsløst og intetsigende, og for det andre fordi det ofte er så likt det man har hørt hundre ganger før. "Det er tryggest slik".
Jeg våger følgende påstand. Hvis noen VIRKELIG profeterte i dag så ville man bli like upopulær som profetene i GT. De ville bli bedt om å holde munn eller bli kastet ut. Jeg tror ikke de ville bli tålt. Noe jeg særlig tror de ville påpeke var nettopp den tradisjonelle aksepten for falsk profetering som mange har gitt rom for.
mr.a |
Forsiden 
.jpg)
Folk i Norge er åpne for det overnaturlige som aldri før. Tida er inne for kristne som hører Gud og samarbeider med Ånden. 
