 |
| lørdag 20. februar 2010 av Knut Gudergod Osland | | 738 treff |   |
| | Vær en gier, ikke en gnier!  Gi, så skal du få, er en livslov som gjelder på alle områder. Folk som gir er de lykkeligste i verden!
Da Elisabeth og jeg flytta til Sortland i Vesterålen for å starte menighet der, sammen med et annet ektepar, var vi bare 21 og 23 år. Utenom en ung mann på min alder, var de første som ble med oss et par i 60-åra. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med menigheten uten Gunhild og Jens. De var de mest sjenerøse og trofaste mennesker du kan tenke deg. Hvor mange ganger de redda oss og andre ut av økonomiske kriser, har jeg ikke tall på - til tross for at de selv levde på én enkel inntekt. De ga kjærlighet, tid, gode råd, smil, tårer, oppmuntring, trøst og alt annet til sine førti år yngre venner. Ja, de ga ikke bare det de hadde, de ga seg selv! Gunhild lever fortsatt. Hun er passert 90, men har bedre hukommelse enn de fleste 40-åringer. Enda gir hun sjenerøst av alt hun har. I alle år har det å gi vært hennes livsstil. Og som alle giere, har livet hennes vært spennende og rikt! I tillegg har hun samla opp svimlende summer i den himmelske banken. De skal hun og Jens bruke i den kommende tidsalder.
Gi-sida eller mottaker-sida?
Alle som har vært ute og samla inn penger til humanitære formål, vet at sjenerøsiteten er utrolig ujevnt fordelt. Dessverre er det ofte ikke sånn at de som eier mest, er de mest gavmilde. Men de gavmilde, er de lykkeligste! Jesus sa at det gir større lykke å gi enn å få (1). Den største gleden vi kan ha, er å gjøre andre glad.
Min onkel var menighetsleder på fritida hele sitt voksne liv. Når han møtte folk som ble slitne av å hjelpe andre uten å få takk tilbake, svarte han: «Du må huske at du er på giversida, du!» Og så forklarte han: «Du skjønner, det fins to slags mennesker - de på giversida og de på mottakersida. Du er på giversida! Det er bare sånn det er!»
Velg side i dag!
Det er du og jeg som velger om vi skal være giere eller gniere! Ingen andre kan bestemme for oss. Hvor mye vi har, spiller ingen rolle! Giere finner alltid muligheter til å gi! Har de ikke penger, deler de raust av smil, ros, tjenester, gode gjerninger og hjertevarme.
Det er rart med sjenerøse folk; Skaperen sørger for at de alltid får mer igjen enn de gir! (2) Det er som kong Salomo sa: Én strør ut og får likevel mer, en annen er gjerrig og må enda lide nød (3).
Herren gir alltid mest! Du greier aldri å gi mer enn han. Jeg vil oppmuntre deg til å velge giversida. Da vil Herren sørge for at du også er på mottakersida!
Spanderbuksene
Jeg vet ikke hvor uttrykket spanderbukser kommer fra, men en ting garanterer jeg: de er gode å gå i! Hvis du har et par, så ta dem på! Å spandere er kjempegøy! Spanderer du på andre, spanderer Herren på deg! (4)
Nesten alle mine venner er sjenerøse. Og hvis vi blir kjent med noen som ikke er det, deler vi sjenerøst ut gode råd om hvordan de kan bli det! Det er utrolig ekkelt når kristne sitter og regner på krona hvor mye hver skal betale når de er sammen på kafé. Det er mye gøyere når alle rundt bordet tilbyr seg å ta hele regninga.
Imitér Gud!
Gud er en gier! Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan ikke annet enn å gi oss alle ting sammen med ham! (5). Vår gode Far gir ikke bare til vennene sine. Han gir til alle, både onde og gode (6). Gud gir gode gaver til dem som ber ham (7).
Bibelen oppfordrer oss til å imitere Gud! (8) For oss som har blitt Guds barn og fått hans natur, er den helt naturlig å gi. Guds kjærlighet gir oss lyst til å gi. I mange år trodde jeg at det var Gud det sto om i 2. Korinterbrev 9; han strødde ut og ga de fattige, hans rettferdighet varer for alltid. Det stemmer jo med Gud. Men jeg fant ut at dette sitatet fra Salme 112, handler om dem som kjenner Gud.
Kjipe kirkegjengere
Kristne har allerede gitt alt til Gud, så da er det ikke vanskelig å gi videre til dem Gud vil skal ha det. Gud gir oss rikelig av alt, for at vi kan nyte det (9), og for at vi skal gi (10). Jeg blir flau når jeg leser at de som går på gudstjeneste i Den norske kirke, gjennomsnittlig gir en tjuekroning i kollekten (11). Det kan i alle fall ikke kalles et offer! Da er den kanskje sann den historien om presten som etter å ha oppfordret menigheten til å gi rikelig i kollekten, snudde seg til kollegaen sin og hvisket: «Kan du låne meg ti kroner?» Han tenkte ikke på at den trådløse mikrofonen sto på, og at alle i kjerka hørte hva han sa.
Guds geniale idé
De som er på linje med Gud, gir med glede minst 10 prosent av inntekten sin til å finansiere Guds arbeid. Siden Gud lover å åpne himmelens sluser og øse velsignelse over dem som gjør det, er dette en kjempeinvestering! (12) Jeg kjenner mange som gladelig gir bort mer enn tjue prosent av sin netto inntekt hvert år.
Tenk om alle nordmenn ga minst ti prosent til gode formål. Da kunne vi løst mange store problemer i verden.
Da ville Gud åpna slusene i himmelen over oss. I tillegg ville vi på den måten fått hjelp til å holde hjertet vår fylt av kjærlighet til Gud og våre medmennesker. Ikke til penger.
Foto: Gunnar Lier
Apostlenes Gjerninger 20, 35
2 Lukas 6,38, Ordspråkene 3,9-10 og 2. Korinterbrev 9,10
3 Ordspråkene 11,24
4 Ordspråkene 19,17
5 Paulus brev til Romerne 8,32
6 Matteus 5,43-48
7 Matteus 7,11
8 Efeserne 5,1-2: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. Flere engelske bibler bruker uttrykket imitér i stedet for ha som forbilde. Se for eksempel NIV, NLT, NASV og NKJ. Disse kan du finne på www.biblegateway.com.
9 1. Timoteus 6,17
10 2. Korinterbrev 9,11
11 http://baardmichalsen.wordpress.com/2009/12/23/kollekt-per-sms/
12 Malaki 3,10
|
| onsdag 17. mars 2010 kl. 01:11 | Jeg også er for å gi.
Men hvis vi gir med det formål å bli velsignet selv, -Vil ikke det være et falskt motiv?
Og vil Gud belønne det?
Selv tror jeg Gud velsigner sine barn. Jeg tror ikke Han holder noe tilbake for dem som er i Ham.
Og alt vi får er på grunn av nåde, vi blir ikke belønnet av vår far pga snill oppførsel eller et spandabelt sinn.
Gud gir på tross av - ikke på grunn av!
Et riktig motiv for å gi vil bare Jesus kunne gi deg, og hvis ikke du har det...
- Så ville jeg ha beholt pengene mine selv:)
Heisemann |
| | onsdag 10. mars 2010 kl. 11:02 | Skal skriv ut artikkelen og vis ho Gunhild....ho kommer tell å bli rikt vælsigna ho å.
Marita |
| | onsdag 10. mars 2010 kl. 10:21 | Hvis man er fylt med Guds kjærlighet, så gir man. Man gjør det uten å tenke på at Herren vil gi noe tilbake. Og man gjør det uten å tenke på at "nå er jeg en god gier..." Nei, det er kjærligheten som driver en... og det er de andre som skal nyte av mine frukter, ikke jeg.
Jeg tror at et altfor stort fokus på hva VI SKAL gjøre, vil føre oss bort fra Herren, selv om det er etter Herrens befaling.
Når Jesu disipler fikk befaling om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet, så var ikke fokuset på hva de skulle gjøre, men hva Herren hadde gjort. For Jesus sier; Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå DERFOR ut... På det grunnlaget skal vi bygge vår gjerning, nemlig i det at all makt er gitt til Frelseren. Han har seiret og vunnet, og Han er mektig til å skape brød og fisk av det som ingenting er i våre øyne…
Luk: 21, 1-4: Han så opp og fikk se at de rike la sine gaver i tempelkisten. Da la han merke til en fattig enke som la to småmynter. Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre. For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
Markus 12, 41-44: Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike gav mye. Men det kom også en fattig enke; hun la to småmynter, verd noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»
Man kan gjerne skamme seg over de som bare gir 20 kr i den Norske Kirke. Men det er ikke det som er problemet, eller det man angriper for å få glade givere. Disse bibelversene har et åndelig budskap også. En som gir av sin overflod, trenger ikke Jesus og nåden. Mens en synder som trenger nåde, gir av sin fattigdom og alt det hun har å leve av. Hun gir opp alt sitt eget, sin egen kristendom slik at hun ene og alene blir en nådens tigger. Det er en slik brud Jesus vil ha, en som er helt og fult avhengig av Jesus. Da er man en som Herren får fylle med sine gaver…, og vi får ta imot nåden for ingenting. Og har man fått hele HIMMELEN i eie i bytte med mine synder, ja da GIR man gjerne av de jordiske gavene man har. Slik virker Herrens nåde i en kristen.
M K H |
| | mandag 8. mars 2010 kl. 22:14 | til siste bare begynn å gi så får Gud justere deg etterhvert
bedre å gjøre noe enn ingenting i frykt for at det er feil motiv
nn |
| | tirsdag 23. februar 2010 kl. 14:34 | Det er stort og godt å kunne gi, også av sin fattigdom. Men Gud ser til hjertet og ser om man gir av hjertet eller om man gir for å få oppmerksomhet, altså om man har en skjult agenda med å gi. Herren elsker en glad giver. Og med dette tenker jeg at man gir, uten selv å legge for mye vekt på det.
Mange setter det å gi høyt, også Knut i denne artikkelen. Det er stort og godt å kunne gi…, men jeg kjenner noe trist over dette. For det store i å kunne ta imot legges det heller liten vekt på. Hva er det å gi, om det ikke er noen som tar imot?
Jeg tenker at når man kan ta imot, så må man trosse noe av sin egen stolthet(såfremt man ikke utnytter andres giverglede. Her er det også Gud som ser til hjertet). Man må be om noe man ikke er i stand til å sørge for på egenhånd, man må be om hjelp.
Jeg personlig ser opp til de som kan be om hjelp, ta imot hjelp, og samtidig takke Herren for den hjelpen de får.
Jeg har en tante som er fattig og som tar imot penger samtidig som hun takker Herren for gaven. Med dette hjelper hun oss å se at vi trenger hverandre, samtidig som hun flytter fokuset fra ”den gode giver” til Herren.
Jeg tenker at giveren ikke skal komme i sentrum bare fordi han er utrustet med gode gaver som han kan dele med andre. For det vi gjør mot en av Herrens minste, gjør vi mot Herren selv. Og på Herrens dag, dommens dag skal de ekte giverne skilles fra de falske selv om de ytre sett gjør de samme gjerningene.
Matt 25: 34-40
Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»
Da skal de rettferdige svare: «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?» Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»
Kjære dere alle sammen. Vi må hjelpe hverandre til å IKKE ha fokus på oss selv, men på Herren. For hvis vi har fokus på oss selv, kan vi miste Herren av syne, og må si slik de ukloke jomfruer: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?»
Disse ukloke hadde hatt et så stort fokus på seg selv at de ikke har fått med seg at det hadde gått forbi dem tilfeller hvor de ikke hjalp de i nød. Mens de kloke bare så sin ufullkommenhet og klarte ikke å se at de hadde gjort noe godt. De kunne ytre sett ha gjort akkurat det samme, men Herren ser til hjertet.
Må Herren velsigne oss så vi ikke har så stort fokus på hva VI skal gjøre, at vi ikke ser den egentlige nøden, nemlig nøden for alle ufrelste sjeler.
Hva hjelper det om vi jobber, ofrer og gir, men glemmer alle som løper inn i fortapelsen på grunn av sine egne gode gjerninger eller vantro? Hva nytte har vår giverglede da?
Må vi gi hverandre tro! Troen på den gode gavers giver, troen på Herrens Jesus.
M K H |
| | mandag 22. februar 2010 kl. 20:48 | Mange tenker penger når det handler om å gi. Gud elsker en glad giver, en som gir med kjærlighet, og det trenger ikke nødvendigvis være penger. Når jeg opplevde å få noe fra Gunnhild og Jens, så var det ikke penger jeg fikk,jeg fikk 100% (beklager hundrende) kjærlighet og fred fra Jesus,gjennom ekteparet til meg.
Geir Tore T. Hanssen |
| | mandag 22. februar 2010 kl. 08:48 | :-)
Geir Tore T. skrev:
"de gir egentlig hundrende"
Tiende= en tiendedel.
Hundrende= en hundrededel?
Et pussig eksempel på hvordan gammle og nye tenkemåter flettes sammen uten at man tenker over det.
Jeg har veldig stor tro på å gi minst 10% til misjonering. Men å være gavmild kan også bli veldig belastende. Det er mange som alltid er på utkikk etter folk som kan utnyttes. Og siden de fleste menigheter i dag i praksis er uten ledelse kan slike frekke mennesker ofte operere veldig fritt.
Rabaldriansen |
| | søndag 21. februar 2010 kl. 18:45 | Det å gi og det å gjøre andre glad, gjør meg glad. Det er ikke snakk om å kjøpe seg venner, men å gjøre rammene gode for alle rundt deg, og selvsagt for Gud.
Apropos det må giverglede på lands og verdensbasis.. Jeg innbiller meg at veldig mange er skeptiske til å gi fordi "de vet" at penger ikke går uavkortet til den saken som støttes, men til byrokratiske oppgaver, og ikke minst, desverre, til korrupte ledere, som igjen på den måten får finansiert sine voldelige handlinger.. Meningen er å redde liv fra sult og elendighet, men alle pengene når ikke frem og enda værre, de liv man redder kanskje bare er en brøkdel av hvor mange liv som blir drept av korrupte mennesker ved hjelp av de samme pengene. Klarer vi å fjerne dette problemet, tror jeg norges befolkning, og verdens befolkning ville blitt mer givende til gode saker.. og ikke bare på innsamlingsdager.. Det er for mange viktig å se resultater i forhold til det som gies.. Blir ikke resultatene tydeliggjort trer skepsisen frem.. Men skal vi bekymre oss for det, eller la Gud ta seg av bekymringene pengene måtte by på..?
Glenn |
| | søndag 21. februar 2010 kl. 16:35 | Inspirerende artikkel, Knut! Får lyst til å gi! :)
Hilde |
| | lørdag 20. februar 2010 kl. 17:29 | Halleluja for Gunnhild!!! Ho har velsigna mange, deriblant meg. Sånne mennesker gir ikke bare tiende, de gir egentlig hundrende,akkurat som Jesus.
Geir Tore T. Hanssen |
|
|
Forsiden 
.jpg)
