Vi er mer åpne enn noen gang, tror på alt mulig og gjør stort sett som vi vil. Meningsmålinger, statistikk og forskning bekrefter disse påstandene om nordmenn.

Vi blir stadig rikere, men aldri har så mange saker gått til inkasso, og vi ler mindre enn før. Vi er dobbelt så syke som andre europeere – i henhold til sykefraværet. Likevel blir vi stadig eldre.
Vi er blitt mer individualistiske og materialistiske, og 75 prosent av den norske befolkningen mener vi har fått et kaldere samfunn de siste åra.

Dårligere moral
Unge menn bryr seg døyten om purringer. Hver tredje student har vært utro, og kvinner er like ille som menn. Likevel er begge kjønn svært strenge i sine holdninger, og aksepterer i liten grad sex på si’.
Tre ganger så mange ektepar som har passert 50 år, skiller seg i dag, sammenlignet med for 30 år siden. Stadig færre barn bor fast hos alenefedre.
69 prosent av alle under 35 år i Nord-Norge som lever i parforhold, er samboere. Stadig flere godtar homoseksualitet, prostitusjon, abort, skilsmisse og aktiv dødshjelp.
Tre av fire ungdommer gir ikke pengene tilbake hvis de har fått for mye vekslepenger i butikken. I løpet av de siste ti åra har mer enn 1000 ungdommer under 25 år tatt sitt eget liv.
Norsk Zoologisk Forening har fått tillatelse til å opprette ”et permanent mottakssted for rehabilitering av skadde og på annen måte hjelpeløse flaggermus.”

Ungdommer tror på sin egen måte
Hver fjerde ungdomsskoleelev vet ikke at korset er et kristent symbol. Unge i Oslo sier at de tror på Gud, men ”skjønner ikke helt poenget meg Jesus”. Unge er mer opptatt av tro og religiøsitet enn folk flest tror, men de vil tro ”på sin egen måte”. Ungdommene opplever at det ikke fins noen religiøse autoriteter utover dem selv.
”Det går an å tro på Gud, selv om man ikke er enig i alt han sier”, er et typisk ungdomsreligiøst utsagn. Spesielt ungdommer kombinerer elementer fra forskjellige religioner. Selv om de ikke tror på Jesus, kaller de seg gjerne for kristne.

Plukker fra det religiøse koldtbord
55 prosent av befolkningen oppfatter seg som ”kristne” – men vil selv definere hva det å være kristen innebærer. ”Jeg er kristen på min egen måte” er blitt refrenget i nyere vesteuropeiske religionsundersøkelser. 52 prosent svarer at de tror på Jesus som Guds sønn.
Mens religion for bare 20 år siden var et måltid man måtte spise opp, er det i dag blitt et koldtbord man kan småplukke fra etter egen matlyst.
63 prosent av den norske befolkningen har et forhold til bønn. – Mange ber i det skjulte med hendene under dynen, slår professor Otto Krogset fast. - Religiøsiteten har forsvunnet fra samfunnsplanet, fra det offentlige og ned på individ- og gruppenivå. Men der nede, på det personlige planet, skjer det i dag en resakralisering, konkluderer Krogset.

Tror ikke på helvete
I NSD sin religionsundersøkelse fra 1998, svarer en tredel av befolkningen at uttalelsen ”Jesus er min frelser som døde for mine synder” passer godt. 10 prosent sier at den passer delvis. Kun 9 prosent er overbevist om at det fins et helvete. I tillegg er det 8 prosent som svarer at det antakeligvis fins. Over 40 prosent tror at bibelen er inspirert av Gud. 7 av 10 mener at det går fint an å være kristen uten å gå på kristne møter. En av fem nordmenn tror på helbredelse ved bønn. Kun 9 prosent mener at sex før ekteskapet alltid er galt.


Er Jesus veien?
I den indre kirkekjernen i de nasjonale kirkene i Skandinavia, der Den norske Kirke er med, sier bare tre av ti at ”de fins kun én sann religion”. Folk i frikirkene svarer omtrent likt. I den ytre kretsen av medlemmer, mener nesten ni av ti at andre religioner snakker mer eller mindre sant.


Opplysningene i denne artikkelen er basert på undersøkelser, statistikker og artikler (som kommenterer forskningsmateriale). Det viktigste materialet som ligger til grunn er SND sine religionsundersøkelser fra 1991 og 1998 og Verdiundersøkelsen fra 1996, utført av Statistisk Sentralbyrå, på oppdrag for Institutt for sosiologi og statsvitenskap.